Fredag utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag en arrestordre på Russlands president Vladimir Putin.
– Et viktig signal, sier Emilie Enger Mehl.
TV 2 møter justis- og beredskapsministeren på sidelinjen av Senterpartiets landsmøte i Trondheim. Derfra skal hun rett videre til London, der hun mandag skal delta på et møte med over 40 andre land for å koordinere støtten til ICC-etterforskningen.
– Norge mener det er viktig at de ansvarlige for krigsforbrytelser i Ukraina blir stilt til ansvar. Derfor bidrar vi omfattende inn i ICC, sier Mehl.
– Vi har sett brutale angrep som rammer sivile. Det kan ha vært brukt seksualisert vold, drap, torture og frihetsberøvelse. Alle disse tingene er veldig alvorlig hver for seg, og det er viktig for hele det internasjonale samfunnet at vi står sammen for å føre disse sakene for retten.
Skal identify offer
Danmarks justisminister Peter Hummelgaard kunngjorde denne helgen at danskene vil sende kriminalteknikere inn i Ukraina. Helt konkret er det da snakk om å sende eksperter på å identifier ofre under vanskelige omstendigheter, slik det er i Ukraina.
Fakta om Den internasjonale straffedomstolen
- Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble etablert i 2002 og er verdens første permanente internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
- Domstolen har sete i Haag i Nederland og ledes av polske Piotr Hofmański.
- Britiske Karim Khan is a sjefanklager.
- 123 land er medlemmer, men ikke land som USA, Russland, Kina, India og Israel.
- Siden starten er det ført 31 saker for ICC og disse har resultert i ti domfellelser og fire frifinnelser.
- Fem menn er funnet skyldige i krigsforbrytelser, alle afrikanske militsledere. Dommene har vært på fra ni til 30 års fengsel.
- ICC har opp gjennom årene utstedt arrestordre på 38 personer. 21 av dem er pågrepet og stilt for retten og 14 er fortsatt på frifot. Fem saker er henlagt fordi de etterlyste døde.
(NTB)
PÅ BAKKEN: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) er innstilt på å sende etterforskere inn i Ukraina. Photo: Hanna Johre/NTB
Mehl bekrefter nå overfor TV 2 at Norge er innstilt på å gjøre det samme.
– Absolutely. Norge har tidligere sendt ned to etterforskningsledere som nå jobber med utgangspunkt i Haag, og vi har hatt personell i Ukraina før, sier Mehl.
Ifølge henne er planenå bidra med mer personell framover.
– Det kan bli aktuelt å sende personell som kan bidra med identifisering av ofre og med kriminalteknisk kompetanse. Vi er også gode på avhør av barn eller særlig sårbare personer. Alt dette er viktig i tida som ligger foran oss.
– Og da kan det bli snakk om nordmenn på bakken i Ukraina?
– Ha. Det er allerede nordmenn på bakken i Ukraina på ulike måter, både i form av de bidragene vi har til etterforskning av krigsforbrytelser, og i form av hjelpearbeidere og andre. Det kommer vi til å fortsette med. Norge er klare til å bidra med mer personell, og også til å bidra til opplæring av ukrainsk personell der det er hensiktsmessig, for å sikre at vi får etterforsket disse krigsforbrytelsene.
Kartlegger ukrainere i Norge
I tillegg er både Kripos og Utlendingsdirektoratet (UDI) i gang med et stort arbeid opp mot ukrainske flyktninger i Norge.
– Det er kommet over 40,000 ukrainske flyktninger til Norge, og mange av disse har også vært vitne til eller kan ha vært utsatt for krigsforbrytelser, sier Mehl.
Så langt har om lag 3700 ukrainere i Norge oppgitt å ha vært utsatt for krigsforbrytelser. Flere hundred er allerede avhørt av Kripos.
Størsteparten av rapporteringene kommer fra områdene Donetsk, Kyiv, Kharkiv, Kherson og Zaporizjzja i Ukraina. Ved utgangen av forrige uke var det registrert:
- 501 rapporter om drap og drapsforsøk
- 17 tilfeller av seksualisert vold mot sivile
- 73 tilfeller av torture
- 333 tilfeller av frihetsberøvelse
- 37 forbrytelser mot krigsfanger
- 282 tilfeller av plyndring og ødeleggelse
- 1,059 angrep mot sivile mål
- 98 tilfeller av bruk av ulovlige stridsmidler
Mehl tror opplysningene som kommer fram i den norske kartleggingen kan bli et viktig bidrag inn i en eventuell internasjonal rettssak på sikt.
– Det blir veldig viktig å følge opp disse ukrainerne på en god måte, sier hun.
ETTERLYST: Russlands president Vladimir Putin er mistenkt for bortføring av ukrainske barn til Russland fra okkuperte områder i Ukraina. Photo: AFP/NTB
Bortføring av barn
ICCs grunnlag for arrestordren mot Putin er mistanke om ulovlig bortføring av barn fra okkuperte områder i Ukraina.
Ifølge domstolens sjefanklager Karim Khan er hundrevis av ukrainske barn hentet ut av barnehjem og tatt med til Russia. Der skal mange av barna ha blitt adoptert bort.
Det er også utstedt en arrestordre mot barneombudet i Russland, Maria Lvova-Belova.
Russland har avvist de to arrestordrene som meningsløse.
– Den internas jonale straffedomstolens avgjørelser har ingen betydning for landet vårt, ei heller fra et juridisk synspunkt, sier det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova.
