Saken opdateres.
Søndag har 64 av Tyrkias 85 millioner innbyggere kunnet avlegge sin stemme i valget av nasjonalforsamling og president.
SYSTEM: Valgurnene har offisielt stengt, men stemmegivningen fortsetter på grunn av lange køer i blant annet Istanbul, skriver al-Jazeera.
Tyrkerne skal i år velge mellom den sittende presidenten – Recep Tayyip Erdogan, som de siste årene har konsolidert makten – og hovedutfordreren, Kemal Kilicdaroglu, som lover å fjerne makt fra presidentembete.
– Vi har alle savnet demokratiet, sa opposisjonsleder Kilicdaroglu i partiet CHP da han avla sin stemme.
På flere av de siste meningsmålingene har han et lite forsprang på Erdogan – men én av de totalt fire kandidatene på valg, må få over halvparten av stemmene for å vinne. Hvis ikke det skjer, blir det omvalg om to uker.
Kilicdaroglu leder den største opposisjonskoalisjonen i landet, som består av seks partier som vil se Erdogan og partiet AKP bort fra makten.
Politiske fanger kan bli løslatt
Årets valg er den største politiske utfordring Erdogan har stått overfor.
To meningsmålinger viste fredag at opposisjonskandidat Kilicdaroglu har en knapp ledelse, og at han ligger over grensen på 50 prosent av stemmene, skriver Reuters.
TÅLMODIGHET: Folk har søndag stått i lange køer flere steder i Tyrkia for å avlegge sin stemme. Her fra hovedstaden Ankara ved 12-tiden. Photo: REUTERS/Yves Hermann
– Jeg håper, ved Gud, at resultatet når tellingen er ferdig i kveld, er bra for landets fremtid og for det tyrkiske demokratiet, sa Erdogan da han stemte i Istanbul søndag formiddag, skriver NTB.
Om Erdogan taper, kan tusener av politiske fanger og aktivister, inkludert kjente navn som den kurdiske politiske lederen Selahattin Demirtas og philanthropen Osman Kavala, bli løslatt.
– Tror jordskjelvet vil påvirke valget
– Dette vil muligens være det mest avgjørende valget i republikkens historie, har nestleder Bulent Kusoglu i CHP uttalt, ifølge al-Jazeera.
Valget finner sted i et Tyrkia som sliter med økonomien, har en president som har tilegnet seg stadig mer makt og nylig var rammet av en jordskjelvkatastrofe som tok livet av minst 50,000 mennesker – millioner ble også sendt på flukt.
Flere av jordskjelvofrene vender nå tilbake til hjemtraktene for å kunne avlegge sin stemme.
– Vi ønsker at levestandarden vår øker igjen. Vi har vært gjennom så mye, sier en mann til BBC etter at han har tilbakelagt en 18 timer lang busstur til den sørøstlige byen Antakya, som var hardt rammet av skjelvet, for å stemme.
I byen Adana, hvor flere hundre døde da bygninger kollapset i skjelvet, er folk fremdeles sinte over regjerings respons på katastrofen.
– Jeg tror at jordskjelvet virkelig vil påvirke utfallet i dette valget, fordi folk er sinte på regjeringen, for ikke snakke om staten, sier Ezgi Karaher til den britiske kringkasteren.
Søndag er det også valg på den tyrkiske nasjonalforsamlingen, som vil avgjøre hvor mye makt en nyvalgt president vil få.
Europe og verden holder pusten
Presidentvalget i år, kommer i 100-års jubileet for den tyrkiske staten som en sekulær republikk, grunnlagt av landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk.
Hvis Erdogan vinner, vil han få enda mer makt til å sette sitt preg på landets, en globalt strategisk tungvekter, vei videre, skriver nyhetsnettstedet Political.
Nettstedet skriver videre at frykten i Vesten er at Erdogan vil se på en seier som Hans mulighet til ytterligere å presse Tyrkia mot et stadig mer religiøst konservativt samfunn.
Valgutfallet vil også spille inn på sikkerhet i Midtøsten, Europa og verden generelt. Tyrkia har den nest største hæren i Nato etter USA, og ligger geografisk strategisk viktig til, mellom vest og øst.
NATO-MEDLEMMER: Den finske presidente Sauli Niinistö sammen med den tyrksiske presidente Recep Tayyip Erdogan under et besøk i Anakara i mars da Tyrkia kunngjorde at de ville slippe Finland inn i Nato. Photo: AP Photo/Burhan Ozbilici
Tyrkia har vært den virkelige flaskehalsen for Finlands og Sveriges Nato-medlemskap. Finland er nå medlem av forsvarsalliansen, men Sveriges Nato-skjebne vil avgjøres etter valget i Tyrkia.
Hvem som blir valgt, vil kunne definere: Tyrkias rolle i Nato-alliansen, landets relasjon til USA, EU og Russland, migrasjonspolitikk, Ankaras rolle i krigen i Ukraina – og hvordan landet håndterer spenninger i Midøsten, skriver Politico om skjebnevalget.
