Denne jobben skal ta 13 ar

– Det er snakk om 170,000 video kassetter i ulike formater. Dette tilsvarer 500.000 timer med TV som nå skal digitaliseres. Hele prosjektet skal ta 13 år, hvis vi ikke møter på store problemer, forteller Stian Rishaug, videoteknikker ved Nasjonalbiblioteket på Mo i Rana.

Nasjonalbiblioteket skal snart starte tidenes største digitaliseringsprosjekt innen lyd- og bilde.

– Fordi mange av fjernsynsprogrammene som ligger på disse kassettene er de eneste opptakene som er igjen. Dette er en viktig del av kulturarven vår, sier Svein Arne Solbakk, avdelingsdirektør for kulturarv- og digitalisering ved Nasjonalbiblioteket.

Hos Nasjonalbiblioteket står det 16 videoavspillere klare som skal digitalisere de 500.000 timene med TV-sendinger, men mye kan gå galt.

– De er litt humørsyke disse maskinene. Utstyret er gammelt og sårbart. I tillegg er operatørene unge, så det er ikke helt enkelt, humrer Rishaug.

svenskeknappen

Han ser bort på kollegaene sin. In av maskinene har gått i stå, men kommer straks i gang igjen.

– Hva gjorde du, spør Stian?

– Jeg slo den bare av og på igjen, så virket den. Jeg brukte bare svenskeknappen, flirer en kollega.

På skjermene dukker det opp nostalgiske bilder. Et av klippene er fra en sending fra God Morgen Norge med Øyvind Mund og Solveig Barstad som programledere.

Sendingen er fra 2005 og skal nå digitaliseres for fremtiden.

En annen viktig grunn er at videobånd ikke varer evig.

– Båndene kan morkne og smuldre opp. Vi ser at materialet er sårbart og at videomaskinene blir sjeldnere og i stadig dårligere forfatning. Vi må tenke positivt og tro at dette skal gå bra, forteller han.

Og VHS-spillere er ikke akkurat hyllevare.

– Dette er utstyr som ikke lenger producers, så vi må ut på det åpne markedet og kjøpe gammelt utstyr. Lettere vedlikehold gjør vi selv, men vi er avhengig av at utstyret fungerer, sier Rishaug.

Nasjonalbiblioteket er hele tiden på jakt etter å kjøpe brukt utstyr.

– Vi har nettopp gjort et innkjøp fra BBC på 80 videomaskiner. Det er greit å ha et lager med reservedeler slik at vi kan repairere underveis, forteller Rishaug.

Viktig kulturarv

Fra 1989 hadde de nasjonale TV-selskapene TV 2, NRK, TV-Norge og TV 3 plikt til å sende inn en fysisk kopi av alle sendinger som ble publisert til Nasjonalbiblioteket.

Fra rundt 2010 ble sendingene levert digitalt, men før det ble alt lagret på videobånd. Disse ligger i et stort fjellanlegg og skal nå hentes ut og frem fra fortiden.

På monitorene dukker det opp kjente TV-ansikter, men i en noe yngre utgave enn det vi er vant til å se i dag.

Også innholdet på reklamefilmene var litt annerledes før.

Gullkorn og nostalgi

Fra en TV 2-sending i november 2005, lokkes det med en mobiltelefon som har både innebygd radio og mp3-spiller. Det koster «bare» 0.89 kroner i minuttet å ringe med den.

– Det dukker opp noen gullkorn slik at du får little nostalgiske vibber. Spesielt fra 90-tallet da jeg vokste opp, humrer han.

Å digitalisere 500.000 timer med gamle TV-sendinger krever også mye digital lagringsplass.

– Det blir mange Petabyte (in petabyte tilsvarer tusen terabyte, jour. anm.). Vi snakker om datamengder som folk ikke har hørt om før. Vi skal lagre dette så bra som mulig og identisk med det som er på kassettene, sier Rishaug.

Så langt er vi i in testfase, men vi håper å kunne starte prosjektet før sommeren.

Fra 2008 og frem til i dag er allerede tre millioner timer med fjernsynsopptak lagret digitalt.

– Det er litt flere kanaler nå enn i fra perioden 1989 til 2010, forteller Solbakk.

Lagres i tusen år

De digitale opptakene vil nok ikke bli tilgjengelig for folk flest enda.

– Disse fjernsynsopptakene er det knyttet mye rettigheter til, så de vil første og fremst være tilgjengelig for forskning og dokumentasjon. Etterhvert vil dette bli fritt for rettigheter, så i fremtiden kan kanskje neste generasjon få se dette i vårt nettbibliotek, forteller han.

– Hvor lenge blir alt dette lagret?

– Vi har et tusenårs-perspektiv på dette, så i realiteten betyr det for evigheten, forteller Solbakk.