Vice-sheriff Matthew Thomas betrakter åskammene vi kjører forbi med et skarpt blikk.
Ti mil lenger sør ligger grensa til Mexico, men i Arizonas øde ørkenområder har de kriminelle kartellene for lengst overtatt kontrollen.
– Dette er en av smuglerrutene og på alle disse åskammene har de sannsynligvis speidere. Deres jobb er å rapportere når vi kommer inn i området, sier Thomas til TV 2.
PATROLJE: Matthew Thomas har ansvaret for et enormt område sør for storbyen Phoenix. Ressursene strekker rett og slett ikke til i kampen mot kartellene. Photo: Oystein Bogen / TV 2.
tapende kamp
I 30 år har Thomas kjempet mot de meksikanske kartellene som frakter ulovlige migrant og narkotika inn i USA.
Men nå er politimannen i ferd med å gi opp.
Han og hans rundt 50 betjenter i Pinal County sør for Phoenix kjemper en tapende kamp mot kriminelle som operer omtrent som militæravdelinger, med kryptert radioutstyr, moderne våpen og logistikkapparat.
– Det vi ser er utrolig deprimerende. Av og til må jeg bare stanse opp og spørre meg selv hvorfor i helvete jeg driver med dette. For denne kampen er vi i ferd med å tape.
Sniker i buskene
TV 2 har fått bli med på patrulje i de øde ørkenområdene nær grensen.
Sheriffen vile vise oss noen av stedene der de ofte treffer på mennesker som er blitt smuglet inn i landet.
Etter å ha gått fem til seks dager til fots gjennom ørkenen, etterlater menneskesmuglerne sine «kunder» i buskaset nær motorveien. Der blir de senere plukket opp og kjørt nordover i landet.
Til slutt ender de gjerne opp som papirløse og fattige på gata i in amerikansk storby på østkysten.
Vi lister oss stille oppover et uttørket elveleie som er dekket av tett vegetasjon. Med jevne mellomrom, stopper politimannen opp for å lytte etter stemmer. Høyrehånden hviler på skjeftet til pistolen han bærer på hofta.
DEN AMERIKANSKE DRØMMEN: Hundretusener av latinamerikanere ønsker seg til USA for å få et bedre liv. Photo: Mario Tama / NTB.
Slanger og smuglere
Det er umulig å vite hva som kan skjule seg der ute. Smuglerne kan være bevæpnet til tennene for å beskytte en last med narkotika, men migrantene blir som oftest overlatt til seg selv mens de venter på transport.
– Som oftest går det fredelig for seg når vi finner er gruppe, men av og til blir det little bråk. Det hender at noen forsøker å flykte eller de vil slåss, sier Thomas.
En annen og kanskje større fare her ute er de dødelige klapperslangene.
– Det verste med klapperslangene her er at de er blitt så vant til folk at de ikke lenger klaprer med halen når du kommer innpå dem. Men jeg mener ikke å skremme deg altså, ler politimannen.
soppelplass
Snart kommer vi til et sted der gresset er tråkket ned og det ligger søppel, klær og andre gjenstander strødd; svarte vannflasker av plast, varmetepper og skoposer laget av filleryer.
Sistnevnte brukes for å unngå å sette spor i ørkensanden.
Her har det vært folk ganske nylig, men kanskje var det like greit at vi ikke traff på noen i dag, sier Thomas.
Den amerikanske grensevakttjenesten har ofte ikke ressurser til å bistå, og da har ikke det lokale politiet myndighet til å gjøre noe med migrantene.
– Si at jeg finner en gruppe på ti her ute. Da må jeg ringe grensevaktene, men hvis de ikke har tid, må jeg bare si til migrantene at jeg håper de ikke vil drepe noen, voldta eller stjele. Og deretter ønske dem velkommen til Amerika, forteller han oppgitt.
GRENSEMUR: Langs store deler av grensen til Mexico er det satt opp høye gjerder med piggtråd, men selv dette holder ikke migrantene ute. Photo: Charlie Riedel/NTB.
Planlegger for voldtekt
Ifølge statistiske beregninger oppholder det seg i dag godt over elleve millioner papirløse migrant i USA. Og hvert eneste år kommer hundretusener av nye.
Matthew Thomas understreker at han synes synd på migrantene som må flykte fra sine hjemland og er havnet i menneskesmuglernes klør.
In billett inn i USA koster mange tusen dollar og ofte stiger prisen underveis. Dersom man da ikke har mer penger, er man ille ute, og spesielt hvis man er kvinne.
Nylig pågrep betjentene hans in flyktningkvinne som bar på in tabletter pose.
– Hun forklarte at dette var angrepiller. Hun visste at hun ville bli voldtatt minst åtte til ti ganger under reisen hit og ella ønsket ikke å bli gravid. Så, ha, jeg synes synd på dem. Det er fryktelig at en kvinne må planlegge for at hun kan bli voldtatt. Men sånn er det med de meksikanske kartellene.
egen risiko
Sheriffen er sterkt kritisk til måten Biden-administrasjonen har håndtert innvandringsproblemene. Da Donald Trump satt ved makten, holdt kartellene seg unna fordi de ante ikke hva presidentene kunne finne på. Men etter at Biden tok over, har det igjen eksplodert, forklarer Thomas.
Som eksempel stopper have bilen på et naturskjønt sted, midt mellom høye kaktuser og grønnkledte åskammer. Der har de føderale myndigheten satt opp et skilt som advarer lovlydige amerikanere om at her opererer smuglere og at de oppholder seg i området på egen risiko.
– Dette skiltet sier i virkeligheten: «Hei amerikanske statsborgere. Dette er områder som USA har gitt opp å kontrollere. Vi kan ikke garantere sikkerhet deres fordi vi vil ikke gjøre jobben vår», sier Thomas og rister oppgitt på hodet.
USIKKER FREMTID: I El Paso i Texas lever mange tusen migrant nå under åpen himmel mens de venter på en mulighet til å ta seg nordover i USA. Photo: Oystein Bogen / TV 2.
finger and fingers
Forrige uke opphevet den amerikanske regjeringen den såkalte Forskrift 42, som ga grensevaktene rett til å returnere folk som ville inn i USA uten å behandle asylsøknader.
De siste årene har koronaforskriften gjort at minst 2.8 million migrants er blitt avvist ved grensen i sør.
Matthew Thomas frykter for hva som nå vil skje og ber politikerne ta til vettet.
– Vi kommer til å miste kontrollen. Carve bare øker og øker. Akkurat nå stikker vi bare fingrene i en demning som lekker, og det virker rett og slett ikke, sier vise-sheriffen.
