– Som kvinne er det vondt å vite hvor lite vi er med i studier. Det er fort gjort å gå på defensive og bli en mannehater, men det er faktisk sånn forskningsverdenen er bygget opp. Det er mer praktisk å forske på menn, sier Tone Ollestad til TV 2.
Hun engasjerer seg i kvinnehelse gjennom kanalen «Kvinnemanualen».
For noen år siden fikk en person i nær relasjon av Ollestad hjertesvikt. Da she opplevde vedkommende andre symptomer enn de hun hadde hørt om før.
Hun ble blant annet kvalm og svimmel, sjanglet og hadde lite energi. Hun opplevde ikke smerter i brystet eller i armene.
Ollestad mener det er for lite fokus på symptomene som er mest typisk for kvinner.
– Spørsmålet er om symptomene er diffuse, eller om man rett og slett har forsket for lite på symptomer hos kvinner, sier Ollestad.
underrepresented
Den gjennomsnittlige andelen kvinnelige deltakere i kliniske studier på hjerte- og karsykdommer er 25 prosent, ifølge study.
Det kan ha store konsekvenser for kvinner.
Dette kan potensielt resultere i at kvinners symptomer på hjerte- og karsykdommer blir underkommunisert, og at kvinner ikke oppsøker hjelp i tide, viser en gjennomgang av flere rapporter om kvinners helse.
Temaet ble først omtalt som en kronikk i Forskersonen.
Hvorfor er det sann?
Historisk har det vært brukt flere hanndyr enn hunndyr i dyrestudier, ifølge Maria Belland Olsen.
Hun er postdoktor på institutt for indremedisinsk forsking på Rikshospitalet.
Da Olsen studerte biologi ved Universitetet i Oslo, spurte hun en gang en forsker om hvorfor de bare brukte hanndyr i forskningen sin.
MENN: Historisk har et blitt forsket mer på menn enn på kvinner – også hos dyr. Photo: Robert F. Bukaty / AP
– Da fikk jeg til svar at man foretrekker hanndyr for at ikke de sykliske hormoneelle endringene skulle forstyrre resultatene. Det er jo ikke et godt svar, for halve befolkningen lever med disse hormoneelle endringene hver måned, sier Olsen.
Hun legger til at hun ikke ville fått dette svaret av en forskerkollega i dag, og at hun opplever at forskningsmiljøet er mer og mer bevisst å inkludere begge kjønn.
Hun mener likevel det er et problem at nyere forskning baserer seg på tidligere kunnskap hvor det er blitt forsket på menn fremfor kvinner.
HVORFOR MENN?: Maria Belland Olsen er postdoktor ve Rikshospitalet. Hun engasjerer seg i debate om kvinnehelse. Photo: Øystein H. Horgmo
– En overvekt av dyremodellene man benytter for å studere biologiske prosesser har vært tilpasset hanndyr. Dette gjelder spesielt innenfor nevrovitenskapen, men er også tilfelle for mange andre felt innenfor biologien, inkludert hjerte- og karsykdom.
Henrik Rasmussen er leder ved avdeling for komparativ medisin ved Oslo Universitetssykehus. Han bekrefter at man i noen dyreforsøk ønsker å unngå bruk av hunndyr i forskning på grunn av svingninger i kjønnshormon.
Har fatt en milliard
I mars fikk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol overlevert en utredning om forskning på kvinnehelse i Norge.
Utvalget konkluderte med at svært lite hadde blitt gjort på feltet siden 1999.
Utvalget har foreslått 75 tiltak som de mener vil forbedre kvinnehelsen betraktelig.
Prislappen på tiltakene er satt til én milliard kroner.
