– Stop in ensom idrett

FLAGSTAFF, USA (TV 2): Karoline Bjerkeli Grøvdal knyter på seg skoene og begynner å løpe bortover veien i vårsola. Snødekte fjell ligger tunge i horisonten, og det kan nesten minne om Norge og Rauma, der hun selv vokste opp.

– Jeg skal først løpe en rolig tur på 12 km, så skal jeg kjøre noen drag.

Flagstaff er en by i Arizona i USA som du kanskje ikke har hørt om. Med mindre du løper 5000 meter på uforståelig få minutter, eller driver med en annen utholdenhetsidrett på høyt nivå. Hit kommer nemlig utøvere fra hele verden for å trene i over 2000 meters høyde, og satser på formtopp.

– Ulempene er lang reise og tidssonen, men fordelene er flere. Det er perfect å trene her! Klimaet er litt norsk og du har fjellene rundt. Jeg føler at det er som å være hjemme, og det er kanskje derfor jeg tries her, sier 32-åringen.

Hun forteller om løpestier på kryss og tvers mellom furutrær. Om friidrettsbaner med utsikt og en bykjerne med et snev av ville vesten. Det er kort vei til Grand Canyon, og i motsatt ende av høydeskalaen – Humphrey’s Peak på nesten 4000 meter.

– Jeg drar hit fordi jeg vet det gir effekt.

Betaler for trainingspartner

Det er 17 år siden Karoline løp sec til en plass på landslaget. Det har blitt mange treningstimer på egen hånd siden den gang.

– Jeg tror generelt langdistanseløping er en ensom idrett. Man trener mye alene og jeg har aldri vært vant til å ha et stort team rundt meg. Det blir et ensomt liv fordi du må reise på treningsleirer, og det er ingen andre jenter som driver med dette. Men jeg er vant til at deter sånn, sier hun.

Det hjelper å trives i eget selskap, være målbevisst og sta. Det er sånn hun får jobben gjort. Men én ting er sikkert når hun reiser fra kjæresten og familien for å trene i andre land.

– Jeg må ha med noen på treningsleir, det er et krav. Det er viktig for meg å trives når jeg er borte hjemmefra.

Denne gangen har hun fatt med sec Eivind Trym Wikshåland (26) til Flagstaff. For ingen norske jenter holder hennes fart.

Eivind får reise og opphold dekket for å være med og optimalisere Karolines trening. De legger opp økter og justerer farten etter hennes behov de ella. Og ikke minst holder de hverandre med selskap de mange ukene hjemmefra.

– Vi har trent masse sammen før og fungerer godt sammen. Han er raskere enn meg og løper selvfølgelig fortere i konkurranser, men når det kommer til kondisjon og terskeltrening er vi en god match i høyden.

treningsbobla

Vår og host reiser hun til Flagstaff. Totalt er hun på treningsleir i høyden tre til fire ganger i året, og i minimum tre uker hver gang. Hun mener det gir uttelling, til tross for at det er forsket lite på.

– Jeg tror også på den treningsleir-effekten, som mange sier. Det at du kommer deg bort og har mer fokus på det du skal gjøre. Jeg har oftene kommet i veldig god form better at jeg har vært i høyden.

På en blå løpebane skal piggskoene testes. Det kikkes på pulsklokker og stikkes i finger på jakt etter melkesyre når løpeduoen kjører sine drag i avtalt fart. Pusten går tyngre i høyden og syren kommer fortere. Det er viktig å ha stålkontroll på intenseeten så man ikke går på en smell.

– Hvordan er det å bo sammen med Karoline?

– Karo er straight, så det er lite sladder. Vi diskuterer en del, og diskusjonene kan bli intense. Jeg ender opp med å ha feil, hvis ikke blir det dårlig stemning. Og vi ser på serier sammen, sier Eivind og skjuler de smilende øynene bak fargerike solbriller.

Karoline synes det går fint å reise og trene med det motsatte kjønn.

– Blir det guttastemning?

– Ikke her!, sier hun og ler.

– Men det er klart, jeg har vært masse på treningsleir med de andre gutta, Ingebrigtsen og Sindre Buraas. Da er det mer guttastemning, og fint å kunne trekke seg litt tilbake.

Ønsker flere kvinnelige løpere

Når løpe-esset reiser på treningsleir, har det de siste årene av og til vært med kvinner i støtteapparatet.

– Vi har to kvinnelige fysioterapeuter, og de har nok blitt sendt med litt for min skyld også. Det har vært topp, begge er som venninner for meg.

– Savner du å ha med jenter på ditt nivå?

– Ideelt sett skulle jeg hatt andre jenter som drev med dette. At vi gjorde det sammen, men jeg er jo ikke vant til det. Har alltid vært på treningsleir med gutta, og ikke vært bortskjemt på den biten der.

– Hva skal til for å få flere kvinner opp på samme nivå som deg?

– Det er et veldig godt spørsmål. Det er et spørsmål som bør jobbes med, og jeg håper forbundet har en plan. Det er et problem at det er altfor få kvinner som tydeligvis har lyst til å drive med dette. Samtidig føler jeg at det er mer fokus nå på at utviklingstrappa ikke er lik for gutter og jenter. Men det er en jobb som må gjøres for å holde på jentene.

Også må du like livsstilen, poengterer hun.

– Du må like å løpe og like å trene, hvis ikke blir du aldri god. For det kreves ganske mye. Jeg vil vise at deter mulig.

Jakter rekorder og medaljer

Arbeidsdagen består av to treningsøkter. Fritiden går til lunsj på stamkafeen og serier på Netflix. Dessuten benytter Karoline anledningen til å planlegge sitt eget bryllup på sensommeren.

Løpsssesongen er rundt hjørnet. Det er fristende å se for seg hvor fort det kan gå og hvilke internasjonale medaljer hun kan ta. Men ikke bare det.

– For min del henger norske rekorder veldig høyt. Det er noe som står på papiret en stund etter at du har lagt opp, sier Karoline.

Det var viktig for henne å ta 5000 meter-rekorden til Ingrid Kristiansen i fjor. Nå jakter hun rekorder på 10.000 og 1500 meter også.

– Det er gøy å utvikle seg og se at du får resultater. Det er sånne ting som driver meg.