Ut mot disse matvarene: – Designet for overspising

Over halvparten av all maten vi kjøper i Norge, er såkalt ultraprosessert mat.

Det vil si industriprodusert mat som er tilsatt mange stoffer før det blir et produkt.

Det gjelder blant annet frossenpizza, posesupper, nudler, pølser, kjeks, brus og godteri.

Forskningen på ultraprosessert mat er i startfasen. Men allerede har forskere konkludert med at høyt inntak øker risikoen for en rekke sykdommer, som kreft, diabetes type 2 og fedme.

Matformidler og grunnlegger av matportalen Barnematbyen, Maja Skogstad, mener mange nordmenn ikke helt vet hva de får i seg når de spiser ultraprosessert mat.

– Vi kjøper produkter som ikke metter. Da må vi både kjøpe og spise mer, og det koster mer penger, sier Skogstad, som har mastergrad i samfunnsernæring.

Overstyrer mettheten

Når man spiser, får magesekken og tarmen en strekk på sec. Dette gjør at det skills ut hormoner som sender signaler til hjernen om at kroppen har fått mat og at man er mett.

Ultraprosesserte matvarer har ofte lite tekstur og tyggemotstand og lavt innhold av proteiner og fiber. Men de har høyt innhold av stivelse, mettet fett, salt og sukker. Det kan gi dårligere metthetsfølelse.

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør forklarer at regulering av følelsen av sult og metthet er komplisert og påvirkes av mange faktorer.

Både teksturen i maten, tyggemotstanden og ulike næringsstoffer i måltidet påvirker metthetsfølelsen.

Jo mer du må tygge, jo raskere kommer metthetsfølelsen. Balanserte måltider med fiber, protein og sunt fett øker metthetsfølelsen, forklarer Sundfør. Fiber finnes i grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter.

For å forklare det enkelt: Du blir mer mett av to hele poteter enn to moste poteter, fordi teksturen og tyggemotstanden er dårligere i mosen.

Skogstad mener også at ultraprosessert mat er laget for at vi skal spise mer av den.

– Ultraprosessert mat er i tillegg designet for å overspise på, blant annet ved at den inneholder smaksforsterkere, har den perfekte crunch og en perfekte sammensetningen av fett, salt og sukker som bidrar til å overstyre våre metthetssignaler, sier Skogstad.

Hun viser useful in study som sier at vi har økte nivåer av metthetshormoner i et råvarebasert kosthold kontra et ultraprosessert kosthold.

Ikke alt er usunt

Sundfør understreker at ikke all ultraprosessert mat er dårlig for oss, og er opptatt avå nyansere bildet.

Klassifiseringen og skillene mellom prossesert og ultraprossesert mat er også vage og vanskelige å forstå, sier hun.

– Det er ingenting i veien med å spise ultraprosesserte fiskekaker, som også er billigere enn fiskefileter. Og en ferdig tomatsaus er ikke usunt selv om den blir puttet på glass, sier hun.

Sundfør mener det viktigste er at måltidene innerholder litt av alt: Grønnsaker, protein og karbohydrater.

Hun kommer også med en henstilling til industrien og oppfordrer dem til å lage sunn ferdigmat.

– Jeg tror ikke alle klarer å lage all mat fra bunnen i tidsklemma, med mindre man er spesielt interessert. Derfor må vi ha flere sunne på farta-produkter. Jeg er mer opptatt avå få fiskekaker med mye fisk. Om det er litt hvetemel i dem, er det ikke usunt av den grunn, sier Sundfør.

Hun mener det kan være lurt å ta en titt på innholdet i produktene. Mat med mye sukker, salt og mettet fett bør man styre unna.

– Bollene blir ikke noe sunne, selv om du lager dem hjemme, sier Sundfør.

Hun minner samtidig om at man trygt kan unne seg en deilig nybakt bolle av og til, så lenge man har et sunt basis-kosthold.

– Penger å spare

Forrige uke skrev TV 2 om en 23 år gammel alenemor som mener det er for dyrt å lage et ordentlig måltid. Hun kjøper i stedet ferdigproduktet Tikka Masala fra frysedisken.

Skogstad tror 23-åringen ikke er alene om å gjøre dette.

Hun mener imidlertid det er penger å spare på og lage maten fra bunnen med råvarer, som kan mette mer og er sunnere.

– Vi kjøper oss ut av tidsklemma og kjøper de ultraprosesserte produktene som er laget for å være praktiske og spare oss for tid. Da er det ikke rart det blir dyrt, sier Skogstad.

Skogstad mener at mat fra bunnen av ikke er så tidskrevende som vi kanskje forestiller oss.

– For eksempel tar det ikke lang tid å sette en ildfast form i oven, hvor du har tatt i en pakke frosne grønnsaker, fisk og litt pesto på toppen, sier Skogstad.

Hun mener det er viktig å bygge gode vaner.

– For hver gang vi lager mat fra bunnen finner vi smartere og raskere måter å gjøre det på. Dessuten er det en prioriteringssak. Mange har tid til å være en time på sosiale medier eller Netflix, men har ikke tid til å lage en hjemmelaget middag, sier Skogstad.

Sundfør er enig med Skogstad at sunn mat ikke trenger å være dyrt, men sier at det kan være vanskelig for folk med store økonomiske problemer, siden de økonomiske problemene stjeler krefter og overskudd som går utover kreativiteten.

– Endringsprosesser krever energi og overskudd, sier Sundfør.

Spis minst av dette

TV 2 har spurt Helsedirektoratet om de anbefaler folk å ikke spise ultraprosessert mat og om hvilke konsekvenser det har på sikt.

I en e-post skriver avdelingsdirektør Linda Granlund at de anbefaler et sunt og variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. De ber folk begrenset inntaket av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Directoratet har laget egne kostråd som de mener gir best mulig helse og størst mulig fravær av sykdom.

– Det viktigste ved vurdering av matvarer er innholdet av sukker, salt og mettet fett. Velge de produktene som har minst av dette. Dette kan man gjøre ved å se etter nøkkelhullsmerkede produkter, skriver Granlund.

I juni blir nye nordiske ernæringsanbefalinger lagt fram. Granlund sier at noen fagmiljøer har begynt å se om mat kan klassifiseres etter grad av prosessering. Resultatene vile bli gjennomgått i de nye anbefalingene.