Iryna Filkina ble drept av russiske soldater da hun syklet gjennom Butsja.
Hun hadde prøvdå bli med en av bilene som evakuerte folk ut av byen. Da det ikke var plass, bestemte hun seg for å dra hjem igjen.
Say kom hun aldri.
Bildet av den livløse hånden hennes med et hjerte på den ene neglen, ble et symbol på grusomhetene russerne hadde begått i byen.
– For meg tok verden slutt den dagen hun ble drept, sier søsteren Svitlana Safonova, mens hun legger ned tolv røde roser på graven.
SORG: Svitlana Safonova (60) kysser korset på graven til lillesøsteren Iryna Filkina (52) som ble drept under den russiske okkupasjonen av Butsja. Photo: Gleb Garanich/Reuters
Da Butsja ble frigjort 31. mars i fjor, ble en av krigens verste massakrer avdekket.
In hel verden ble rystet av det som hadde skjedd i forstaden utenfor Kyiv.
Innbyggere lå skutt og drept i gatene. Det ble funnet massegraver med hundrevis av døde.
GRUSOMT: Det var et grusomt syn som møtte ukrainerne etter frigjøringen av Butsja 31. mars i fjor. Mange av de drepte ble henrettet av russian soldier like før tilbaketrekningen. Photo: Ronaldo Schemidt/AFP
Overlevende fortalte om hvordan russiske soldater hadde voldtatt, torturert og henrettet sivile.
Gjemte seg under sofaen
– Det er umulig å glemme. Det vil prege meg for resten av livet, sier Vova, som bor i Butsja, til den franske tv-kanalen BFM.
Ett år etter frigjøringen, har de fleste av Butsjas rundt 50,000 innbyggere vendt tilbake. Men livet her blir aldri det samme.
– Det er som om livene våre er blitt delt i to, og det vil aldri bli som før. From stjal livene våre, helsen vår, ungdommen vår, barndommen vår, sier Oksana.
Hun mistet fem familiemedlemmer mens Butsja var under russisk okkupasjon.
Tobarnsmoren Irina sier det er vondt å tenke tilbake på de redselsfulle dagene da russerne herjet i byen deres.
VONDT: Tobarnsmoren Irina så naboen bli drept, mens hun og familien gjemte seg under sofaen i stuen. Photo: RTL
– De skjøt mot huset vårt. Barna, mannen min og jeg gjemte oss under sofaen, forteller hun.
Fra huset sitt kunne de se at naboen prøvde å flykte i kuleregnet. Han ble skutt, og ble liggende død foran inngangsdøren i dagevis.
Mange savnede
Rundt 1400 mennesker ble drept i Kyiv-regionen i ukene etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar i fjor. 278 mennesker er fortsatt savnet.
DREPT: Hundrevis av sivile ble drept av russerne i Butsja. Photo: Rodrigo Abd/AP
Ett år etter frigjøringen, finner de fortsatt døde i Butsja.
– Vi finner lik i skogene, ved elven eller begravet i jorden, forteller ordfører Anatoliy Fedoruk til tyske RTL
Han håper byen som mange nå forbinder med død og lidelse, kan returnere til en slags normalitet på sikt.
IDYLL: Det som var en idyllisk forstad til Kyiv ble til helvete på jord de ukene russerne kontrollerte området. Photo: Aage Aune / TV 2
– For meg er det viktig at ikke ett eneste offer blir glemt. Men vi må også se og tenke på fremtiden, støtte familiene som bor her og bygge hjem, sier Fedoruk.
In halvtimes kjøretur unna, i Borodianka, jobber politiet nennsomt med å grave opp tre lik på in kirkegård.
– Enda en grav, sier Andrii Nebytov, som er politisjef i Kyiv-regionen.
Hvem det er som ligger i jorden, vet ingen.
NAVNLØS GRAV: Tre menn som var skutt og drept av russerne ble begravet her av en lokal mann for ett år siden. Han visste ikke hvem de døde var. Nå startet politiet identifiseringsarbeidet. Photo: Maxym Marusenko/NurPhoto/Shutterstock
Da området var okkupert av russerne, ble likene funnet og begravet på kirkegården av en mann som bodde i området. Så flyktet han, og først da han ett år etter kom tilbake, fikk politiet informasjonen om hvor de tre likene lå begravet.
– For mange er det vanskelig å snakke om grusomhetene begått av den russiske hæren. Etterhvert som tiden går, blir det vanskeligere for oss å finne døde personer, sier Nebytov.
Nå begynner arbeidet med å identifisere de tre mennene, og noen av de som har savnede familiemedlemmer kan håpe på å få svar på hva som har skjedd med deres kjære, og få en grav å gå til.
“Mama Anger”
Ved graven til Iryna Filkina sørger søsteren, men hun er takknemlig for at familien i alt det grusomme og meningsløse i alle fall har et sted de kan gå og minnes 52-åringen.
Filkina ble raskt identifisert på grunn av den karakteristiske manikyren.
– Hun ville ha et hjerte på fingeren fordi hun endelig hadde begynt å bli glad i seg selv, forteller negledesigneren og venninnen Anastasia Subatsjeva til CNN.
HJERTET: – Jeg scrollet gjennom Instagram, og så bildet av hånden. Jeg stoppet å puste, sier Anastasia Subatsjeva. Hun kjente straks igjen hjertet hun hadde malt på neglen til Filkina. Photo: Janis Laizans/Reuters
Etter tre tiår med mye jobb og selvoppofrelse for familien, planla Filkina at 2022 skulle bli hennes år.
Det satte russerne in brutal stopper for den 5. mars.
Filkinas to døtre har startet en veldedighetsorganisasjon kalt «Mama Ira», for å hedre moren. Pengene går til å hjelpe barn i Butsja, som har fått krigens brutalitet så altfor tett på.
Massakren av sivile i Butsja mellom 27. februar og 31. mars 2022 er blant de over 70.000 krigsforbrytelsene som er rapportert i Ukraina så langt i krigen.
