Flere kropper ligger forvridde og livløse på den oransje bakken. De store blodpølene rundt dem, vitner om brutale henrettelser.
Personene skal alle ha vært sivile, inkludert tre buddhistmunker i røde og oransje kapper. De andre drepte, har sivile klær – og flere av dem er iført lette sandaler.
Bildene er fra et tempel i Shan-delstaten, sørøst i Myanmar, ved grensen til Thailand. Det er den etniske hærgruppen Karenni Nationalities Defense Force (KNDF) som har publisert dem.
De sivile skal ha søkt dekning i templeet da militærjuntaens hær lørdag rykket inn i den lille landsbyen Nan Nein.
Her skal militæret ha møtt tøff motstand fra flere grupper til Folkets forsvarsstyrke (PDF) og krigere i den væpnede opprørsgruppen Karen Nationalities Defense Force, skriver myanmarske Irrawady.
Da militæret valgte å beskyte landsbyen med artillerigranater, trakk opprørsgruppene seg ut. Frem til søndag kontrollerte militæret området der templeet ligger – og det er i denne tiden at massakren skal ha skjedd.
ÅSTEDET: Bilder som er tatt av den etniske hærgruppen Pa-Oh National Defense Force-Kham Koung viser kulehullene i en tempelets vegger i landsbyen Nan Nein. Dette bildet er tatt etter at likene er fjernet. Photo: Pa-Oh National Defense Force-Kham Koung via AP
Også britiske BBC har omtalt saken. De skriver at minst 28 personer ble funnet drept i og nær tempelet.
I en video som hærgruppen har publisert i sosiale medier, kan man telle 21 lik som ligger på bakken ved tempelveggene. Likene ser ut til å ha blitt skutt flere ganger, flere er også skutt i hodet.
De oransje tempelveggene bak dem, er fulle av kulehull.
– Det var som at militæret fikk dem til å stille seg opp foran tempelet og brutalt skjøt alle, inkludert munker, sier en KNDF-talsperson til den lokale advise Kantarwaddy Times, ifølge BBC.
– Terrororganisasjon
Kristian Stokke professor i politisk geografi ved Universitetet i Oslo og har hovedfokus på Myanmar.
Han sier til TV 2 at det er troverdig at det er militærjuntaens soldier som står bak massakren.
– Det er ganske opplagt at det er militæret. Enkelte ganger bruker de lokale militser, men i dette tilfellet virker det som at det er militæret selv.
PROFESSOR: Kristian Stokke i politisk geografi ved Universitetet i Oslo. Photo: Jo Straube
– Det virker som at det er et terrorangrep, en hevnaksjon i et område der de har møtt motstand. Og så passer det inn i et mønster, rett og slett.
Han mener også at det er tydelig at de drepte, er sivile og ikke del av væpnede motstandsgrupper, til tross at hæren hevder det motsatte.
– Våpnene som er på stedet, vil nok de fleste tenke at er delt ut. Det er klar sannsynlighetsovervekt for at det er motstandsbevegelsenes fortelling som er riktig, sier han.
Ifølge Stokke ser man – ikke bare her, men også i andre områder av landet – en militærstyrke som verken er disiplinert eller effektiv.
– Men en terrororganisasjon som begår krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen, slår han fast.
–Ikke control
Militærjuntaen kuppet makten i landet for to år siden – i tiden etter er landet blitt kastet ut i en brutal og blodig motstandskrig.
I starten ble regiment møtt med sivil og fredelig motstand, sier Stokke, med massedemonstrasjoner og streiker. Men da dette igjen ble møtt med økende voldsbruk fra juntaen, kom fremveksten av væpnet selvforsvar, legger han til.
ØDELAGT: Et bilde tatt av den etniske hærgruppen Pa-Oh National Defense Force-Kham Koung viser hvordan deler av landsbyen Nan Nein ser ut etter at militæret skjøt med artillerigranater. Photo: (Karenni Nationalities Defense Force via AP)
Han mener at den væpnede motstandskampen er blitt viktigere over tid. Samtidig, sier han, at det pågår en veldig viktig politisk motstand fra National Unity Government (NUG).
– Militæret har ingen legitimitet i befolkningen og ikke kontroll i store deler av landet, og vil trolig heller ikke få det i overskuelig fremtid.
Mener Norge har sviktet
Han mener at det mest sannsynlige er en vedvarende konfliktsituas jon mellom militæret og motstandsbevegelsen og even better internasjonal hjelp til demokratibevegelsen i landet.
– Det internasjonale samfunn kunne gjort mer for å svekke militæret, men det har ikke vært noen vilje til å sette kraftig nok press, sier Stokke og legger til:
– Den delen av det internasjonale samfunn som sier de støtter demokratiet i Myanmar, har sviktet. Det demokratiske internasjonale samfunnet har kommet med uttalelser og økonomiske sanksjoner, men har ikke gitt reell og effektiv støtte til demokratibevegelsen. Det inkluderer Norge.
UTBRENT: Slik så deler av landsbyen Nan Nein ut etter at militæret skal ha beskutt området med artilleriild. Photo: Karenni Nationalities Defense Force via AP
FN sa i desember at sivilbefolkningen blir utsatt for økende vold fra militærregimet.
– Svært bekymret
Til TV 2 sier statssekretær Erling Rimestad (Ap) i Utenriksdepartementet at Norge senest i sist uke, i FNs menneskerettighetsråd, fordømte militærets angrep mot sivile i Myanmar.
– Jeg er dypt rystet over rapportene om økende voldshandlinger i Myanmar. Voldshandlingene må stanse, sivile må beskyttes og overgripere må stilles til ansvar, sier Rimestad og betegner situasjonen i landet som fastlåst.
– Jeg er svært bekymret for utviklingen, svarer Rimestad på spørsmål om hva Norge gjør for demokratibevegelsen i landet.
STATSSEKRETÆR: Erling Rimestad (Ap) i Utenriksdepartementet. Photo: Utenriksdepartementet
Rimestad gjentar så hva utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sa i en uttalelse i februar – at Norge derfor fortsetter sitt «langvarige og sterke engasjement for befolkningen» i landet.
Ifølge statssekretæren har regjeringen styrket innsatsen for menneskerettigheter og demokrati etter kuppet, i tillegg sier han at den humanitariane bistanden er økt.
– Støtte til demokratibevegelsen og innsats for å få utviklingen tilbake på et demokratisk og fredelig spor, er en hovedprioritering. Vi har dialog med viktige aktører i den politiske, etniske og demokratiske opposisjonen.
Han legger til at en viktig prioritering for regjeringen er å bidra til at kvinner og etniske grupper får delta og blir inkludert.
